Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Trykk på "Send meg passord" for å bli tilsendt nytt passord på epost.

Hopp til innhold

Spørsmål 1 til referansegruppen

Spørsmålene i denne delen er delt i to.

Husk å merke svaret om dette er tekst som jeg kan sitere ( som privatperson med erfaring, eller i kraft av din stilling ), eller om du bare ønsker det som et anonymt innspill fra en fagperson. Begge er viktig, men det første ville være best for meg og min oppgave.

Svar sendes på epost til ragnval@oslomet.no 

Del 1



Del 1 er noen veldig åpne spørsmål som jeg trenger dine tanker rundt

1: Hvordan hjelpe Dropouts ?

Utifra din bakgrunn og erfaring - og gjerne med henvisning til egne eksempler, hva tenker du er den beste måten som finnes for å hjelpe ungdom som har gitt opp vgs og ikke tør eller orker å gå tilbake til videregående igjen.


2: Hvordan få ungdom igang ?


Hvordan kan vi hjelpe disse til å komme igang i en bedrift når de kanskje ikke er vandt til å stå opp tidlig om morgenen, holde avtaler. tørre å si ting til andre eller rett og slett har mye angst for mye av det viktige som skjer i voksenlivet - som det å være i en bedrift

3: Har du et eksempel

Hvilke ressurser og oppfølging har det vært når ting har vært positivt - er det bare ppt og Nav - og hvem har hatt styringen
Har du et case som kunne vært anonymisert, men hvor det kommer frem hvilke instanser som var med og hva de bidro med slik at totalen sammen ble god

DEL 2

Under følger det noen tekster. Hva tenker du om disse ?

NB: Teksten er spisset for å virke provoserende. TEKSTEN er ikke ment som en diskusjonsdel i en avhandling; men som provoserende utsagn for å starte debatt: Alt av info er sant iform av at det som står er reelt, men av hensyn til anonymitet er historiene blandet sammen utifra info hentet fra egen og andres forskning.

Jeg trenger nå DINE tanker / frustrasjoner/ideer rundt teksten. ER du enig / uenig. Fortell !!

1) Hvem er ansvarlig for ungdom som har gitt opp videregående skole og nå ikke gjør noe. De omtales på fagspråket som NEET ( not in education, employment, or training) - på norsk også omtalt som "unge på kanten"

a) NAV - men de sier at de ikke har ansvar for de som ikke tar kontakt. De som jobber på nav eller er navkontakter i skolen sier at de har mer enn nok å gjøre med de som har tatt kontakt så de har ikke mulighet til å få kontakt med de 5% av hvert elevkull i skolen som forskning viser sitter hjemme uten noe å gjøre - og ikke har noen sykdommer eller diagnoser som gjør dem uegnet i arbeidslivet

b) OT( Oppfølgingstjenesten) - men de gjør i praksis ikke så mye mer enn å forsøke å ringe noen ganger , eventuelt ha noen møter, etter at eleven har skrevet seg ut av skolen. OT har i noen fylker satt igang kurs som skal gi elevene hjelp, men ofte blir disse kursene vanskelige for ungdommene da de ikke opplever at det handler om fagene eller et yrke, men at det blir et sted hvor de kan snakke litt om seg selv og samle venner som også er i krise og trenger hjelp. Noen får nye kontakter som de ikke burde ha som venner i et rusmiljø eller andre ustabile miljøer. Farene ved å samle "tapere" er stor.

c) VGS - de har forsøkt flere ganger med at rådgiver har gitt dem mulighet til å ta nok et annet vg1 kurs, eller at de har fått tilbud om å bare ta programfagene, eller de har blitt tilbud arbeidspraksis på Rema eller Kiwi. Noen elever har etter 3 år gått vg1 helse, vg1 tømrer og tilslutt litt av vg1 service og samferdsel - men egentlig kom de bare til rådgiver for å si at de ikke klarte mer teori - de ønsket praksis.

d) Opplæringskontorene har ikke noe ønske om å jobbe med ungdom uten noe ferdig utdanning selv om lærekandidatordningen gir mulighet for dette. Opplæringskontorene har nok av utfordringer med de som har fullført vg2 med svake karakterer og ikke egentlig er så motivert for arbeidslivet, men som må få hjelp og støtte av voksne i opplæringskontorene for å holde ut læretiden.

e) Helse: Leger og helsepersonell har ikke anledning eller tid til å bruke mer enn 20 minutter på en ungdom som er i dyp krise. Helsepersonell kan henvise til et annet "ledd" som skal forsøke å gjøre en utredning på sin tilmålte tid, men ingen har mulighet til å være sammen med en ungdom over lengre tid for å bli kjent med han eller henne .

f) Kommunen Rus og Psykiatri: Kommunens rus og psykiatri avdelinger har mer enn nok med de som har store problemer. Disse NEETs ene har ofte ikke et tydelig problem og blir derfor ikke prioritert. Hvis dem har begynt med rus så er ofte det i så små mengder at det fort kan bli bagatellisert av arbeidere innenfor rus og psykiatri som ser veldig alvorlige tilfeller hele tiden.

g) Kommunen Skole:  som har ansvar for grunnskolen burde ha gjort alvorlige tiltak allerede i barne og ungdosskolen for det finnes nok av informasjon om disse barna helt fra dem går i barnehagen om at de ikke får med seg alt, at de er litt dårlig i leken, og at de er stille og tilbaketrukne. I barneskolen finnes det data om dem gjennom alle klassetrinnene og spesielt i de siste årene kommer det tydelig frem at de ikke henger med i norsk, matte, engelsk og andre teoretiske fag. De samme elevene har allerede skulket endel, eller de har hatt episoder hvor en eller flere lærere har reagert fordi de har vært svært lite engasjert og stille, eller de har vært bråkmakere som har ødlagt undervisningen. På samme måte samles det i ungdomskolen masse informasjon om elevene gjennom at de stadig får karakteren 1, eventuelt at de ikke møter opp til prøver.

h) Samarbeidsgrupper / team: I mange tilfeller starter ikke noe samarbeidsgruppe eller team opp når ikke en NEET har en diagnose. De fleste NEET har ikke dette før de har vært hjemme i over 2 år. Når de da endelig blir "oppdaget" fordi mor har fått nok og sendt dem til NAV, psykiatri, fastlege eller krevd rusbehandling så kommer det av og til igang IP møter - og samarbeidsteam starter å jobbe. En vanlig tidsansalg for å få et samarbeidsgruppemøte igang er 3-5 måneder. I denne tiden må ungdommen vente på at noe ikke skjer og ingen har egentlig ansvaret. Etter 2 ansvarsgruppemøter har man blitt enig om at man må forsøke noe arbeidstrening, men etter en kort forsøksperidode blir det hos fastlege fattet mistanke om dyp depresjon eller avhengighet av spille eller rus slik at arbeidstreningen må avsluttes og ungdommen - som nå snart er 20 år må stå i kø for et statlig behandlingstilbud som fort bruker 6 måneder på å utrede om de kan hjelpe til.

i) foreldre: i mange tilfeller vet ikke foreldre hva de skal gjøre - og det som fungerte så bra på de andre søknene fungerer plutselig ikke i det hele tatt på dette barnet. De har forsøkt så godt de kan å vise kjærlighet, men siden de har sett helt fra barnehagen at barnet ikke fungerer så blir de overbeskyttende og påfører barnet angst som egentlig ikke var nødvendig. Noen ganger får barnet en opplevelse av å ikke bli elsket siden foreldrene er så bekymret, og noen ganger tør ikke foreldrene å sette rammer i form av regler og grenser fordi barnet alltid blir så sint når de sier noe. Ingen er der for å støtte foreldrene og de ender opp med å la alt skure og gå - og håpe at det ordner seg - noe det aldri gjør.

KOM med dine tanker og frustrasjoner/meninger !!

2) Hvordan skal samfunnet gjøre noe med de 5% av ungdommene som vi mistenker hvert år blir NEET. I oktober 2017 var det 65000 som startet. 5 % av dette utgjør 3250 ungdommer HVERT ÅR. På 10 år blir dette altså ca 32000 personer som kunne vært i jobb, men som isteden ender hjemme med psykiske problemer, rusmisbruk eller depresjon. Noen blir av dette uføre - ikke fordi de hadde problemer , men fordi de fikk problemer ( se phd fra Emmy Elizabeth Langøy)

https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2583007/Emmy%20Elizabeth%20Lang%C3%B8y_PhD.pdf?sequence=1&isAllowed=y 

Tallgrunnlag fra SSB for antall elever hvert år:

https://www.ssb.no/a/barnogunge/2018/tabeller/skole/skole0400.html

a) Hva kan NAV gjøre - disse ungdommene oppfatter ofte NAV som svært komplisert, og en vanlig utfordring er at saksbehandler endres hver 4.måned og dette fører til at ungdom stadig må bytte. Holdningen til NAV saksbehandler er avgjørende for resultatet.

b) Hva kan skolen gjøre - vil de tilbake - nei - ofte ikke. Det er mange ting ved skolen de har angst for. En sa at det var greit å være på flyplassen med 10.000 mennesker, men jeg tør ikke gå gjennom kantina hvor jeg vet det sitter 5 jenter å ser på meg.

c) Opplæringskontor - ja de vil - men de får ikke lov. Staten krever at et opplæringskontor skal jobbe med ungdom som har en kontrakt i en bedrift. Selv om mange opplæringskontor tolker dette på en annen måte så er det vanskelig for et ordinært opplæringskontor å ta inn en elev som ikke har noe utdanning, ingen arbeidserfaring og ikke enda vet hvordan man skal stå opp til riktig tid, eller hva det betyr å holde avtaler.

d) Bedrifter vil veldig gjerne hjelpe, men de føler seg veldig ofte tidsmessig presset. De har store krav til resultater og bruk av tid, og selv om flere bedrifter har en tydelig profil på at de også vil bidra til samfunnet så blir det ofte for stort gap mellom det arbeidet som må legges ned i en ungdom uten noe slags utdanning eller erfaring - til den virkeligheten de har i bedriften. Bedrifter trenger hjelp for å takle en slik utplassering og det er ofte vanskelig for lege, nav eller rådgiver på skole å få til en riktig oppfølging i bedriften.

Bedrifter har også hele tiden et stort press fra skoler på vanlige elever som skal ha arbeidspraksis - her får de masse god hjelp, lite problemer og kanskje gode kontakter for folk til sommerjobb som kan jobbe selvstendig. NAV ringe ofte også for å tilby voksne folk som har mistet jobben og som trenger en ekstra arbeidserfaring for å fylle opp CV'n sin. Dette er folk som har stått i arbeid før og som kjenner til hvilke regler og rutiner som finnes på en arbeidsplass. De kan settes rett inn i jobb og arbeidsgiver har liten oppfølging - disse blir selvsagt foretrukket fremfor ungdommer som er uten utdannelse og praksis - og kanskje også ikke er så gode på hverken tid eller ansvar - og de har liten trening med det.

e) Arbeidere i helsesektoren forsøker ofte gjennom ansvarsgrupper å få til et felles arbeid for elever. Noen ganger går dette bra, men det er sakte system, og hvis ungdommen er rastløs og ikke er god på å vente så vil også mange ungdommer gi opp her ( se over)

FYR LØS MED DINE KOMMENTARER!!

Alt sendes på epost til ragnval@oslomet.no 

( Husk å merke om det er åpne svar eller anonymt)



OBS: Selv om flere spørsmål er formulert som påstander så er ikke det slik det vil fremstå i avhandlingen som skal være ferdig 31.des 2021. Dette er tekst som er formulert spisst for å få til en nødvendig debatt.

Spørsmål rundt referansegruppen kan stilles til Ragnvald Holst-Larsen på ragnval@oslomet.no 

Her kommer det linker til de som har svart sammen med deres svar og begrunnelser

 

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter

Logg inn